Artikkelside

Bokmålsordboka

coil, koil

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en coilcoilencoilercoilene
en koilkoilenkoilerkoilene

Uttale

kåil

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk, av latin colligere ‘samle’; samme opprinnelse som kveil

Betydning og bruk